Langt ut i september

Så langt har høsten fart godt med oss. Varmt høstvær har vært fint for en litt sliten sjel. Etter jobbstart måtte jeg innse at ferien egentlig ikke helt hadde føltes som en ferie, og jeg hadde ikke samlet energi slik jeg pleier. Derfor har denne tidlighøsten vært litt tung, men det kommer seg. Samtaler med både fagfolk, venner og familie hjelper, og sakte men sikkert er jeg igang igjen. Studiene har jeg satt på vent, og jeg konsentrerer meg om å jobbe, være sammen med familie og venner og å gjøre ting jeg liker. Jeg trives i møte med elevene, og jobben føles ikke så tung som i starten. Jeg jobber ikke fullt, og det skal jeg ikke gjøre på en stund heller. Ting som endelig er fint igjen.

Lese bøker. Har ikke helt fått til det på en stund.

Lage spillelister på Spotify, og høre på disse også.

Kjøpe roser og vin på en fredag.

Se på nyheter og Urix på NRK på kvelden. 

Orke å lage god middag til familien etter en lang jobbdag.

Leke med minstemann.

Ha fine samtaler med de eldste. Etter flere strie tørner med pre-teen-tendenser, er det godt.

Få til spontan gåtur med bestevenninne.

Gå tur i skogen alle fem

Se gleden til minstemann når vi besøker en familiegård

Nå gjelder det å se fremover, samtidig som jeg øver på å bare være her og nå. At det kommer noen bølgedaler får jeg bare tåle, så lenge jeg klarer å sette pris på de små, gode øyeblikkene innimellom.