Løping

Jeg er ikke en sånn skikkelig løper, som trener for ulike løp og jobber mot halvmaraton og sånn. Absolutt ikke. I det hele tatt. Likevel, jeg liker å løpe. Siden før jul har jeg vært i gang, og jeg slår stadig noen personlige rekorder. Noen ting har jeg oppdaget i løpet av disse månedene.

1. Selv etter et løpeopphold på to-to og et halvt år, så var ikke formen så dårlig som jeg trodde. Nå  har jeg hatt løpeforbud fram til før jul, ikke treingsforbud, så jeg har gått mye, og trent, men ikke løpt. Men likevel, det var ikke så galt stelt til som jeg trodde
2. Selvom det ikke var så galt stelt til med formen, så var det mange muskler som fikk kjørt seg. Jeg har vært mye støl for å si det sånn.
3. Det er mulig å like å løpe på tredemølle. For å fortsette med løpinga da snøen kom, bestemte jeg meg for å forsøke meg på mølla, og jammen så gikk det. 
4. Det går an å trene/løpe fordi man vil, ikke må, og plutselig blir det 2-3 økter i uka uten at man har tenkt så mye over det. Jeg har jobbet med å ikke planlegge for mye, men få denne løpinga til å bli en integrert del av hverdagen.
5. Og i forlengelse av punkt 4, så har jeg også funnet ut at det går an å ha pause på fire uker, uten at det betyr at man gir seg, slutter eller ikke gidder mer. I dag fant jeg ut det, og det var morsomt å løpe i dag, og nå er jeg igang med å tenke løp inne i hodet igjen. 
6. I enda en forlengelse av punkt 4 og 5, så har jeg funnet ut at etter en fire ukers pause (skadde og syke barn, helt borti natta sliten og en enorm arbeidsmengde), kan man faktisk fint løpe 4,35 km på 30 minutter. Og 3 km på 21 minutter. Detter er bra til meg å være, for det er der jeg er.
7. Jeg får ikke til å løpe, gå, så løpe, gå, så løpe. Det går ikke. Jeg har funnet ut at jeg kan likevel løpe intervall så lenge jeg bare sakker farten veldig, men ikke gå. Det går ikke. Blir så tung i beina, og innmari demotivert fordi jeg blir så tung i beina, osv.
8. Løpeformsmessig er jeg der at jeg løper 30 minutter sammenhengende, og jeg kan også løpe litt lenger, kanskje 5 km. Jeg er kjempestolt. Jeg har aldri vært en løper, og dette er overkommelige mål for meg. Målet er vel kanskje å løpe 5 km under 30 minutter etter hvert, og til slutt en mil. Og perse 3 km sånn en gang i mellom.
9. Det funker å sende bilde og melding til ei venninne for å skryte. Vi gjør det til hverandre. Det forplikter litt, og så gir vi hverandre ros, og vi liker å få ros og skryt.
10. Og så har jeg funnet ut at mange liker å løpe, og ikke minst snakke om det. Det blogges om løping til og med! Og jeg har flere kolleger som jeg kan spørre til råds. Det er artig. Og jeg kan si at jeg løper, og det er kulest av alt.